Interkommunal sjøarealplan for Aukra og Hustadvika kommunar - Melding om oppstart og høyring av planprogrammet
Frist for merknader: 4. april 2022
Melding om oppstart av planarbeid og høyring av planprogram
Aukra kommune og Hustadvika kommune har starta eit felles planarbeid, kalla Interkommunal sjøarealplan for Aukra og Hustadvika kommunar. Planarbeidet bygger på begge kommunar sin planstrategi for valperioden 2019 – 2023.
Aukra formannskap har i møte den 24. januar 2022, sak PS-4/22, vedtatt å starte opp planarbeidet og legge Interkommunal sjøarealplan for Aukra og Hustadvika kommunar ut til offentleg høyring. Hovudutval for teknisk, miljø og næring i Hustadvika kommune har vedtatt det same på sitt møte den 9. februar 2022.
Planarbeidet er heimla i plan- og bygningslova kapittel 9 (Interkommunalt samarbeid) og kapittel 11 (Kommuneplan).
Bakgrunn
Planområdet er begge kommunar sitt sjøareal frå landkontur (NN 2000) og ut til ei nautisk mil utanfor grunnlinja. Planarbeidet skal legge til rette for god sameksistens mellom ulike interesser som:
- Naturmangfald
- Friluftsliv, folk si helse og oppvekstvilkår
- Kulturminne, kulturmiljø og kulturlandskap
- Samferdsel
- Forureining og støy
- Fiske
- Havbruk/Akvakultur
- Annan sjøbasert næring og infrastruktur
- Dybde, botn, sediment, hydrografi m.m.
- Klima
- Samfunnstryggleik og beredskap
Se planprogrammet for fleire detaljar.
Merknader
- Merknader til oppstart og høyringsutkastet skal sendast til kommunen innan 4. april 2022, og vi ber om at du nytter funksjonen «Send ein uttale til planen».
- Det er òg mogleg å laste opp vedlegg.
- Saksdokumenta finn du nedst i denne artikkelen.
Saksdokument
| Særutskrift (saksframlegg med vedtak) |
| Planprogram - høyringsutkast |
Høyringsperioden er avslutta., Det er difor ikkje lengre muleg å gje uttale på denne planen.
Uttale til saka
Uttalen vert synleg nedanfor. Uttalar som gjeld Aukra kommune sine plansaker vert registrert i kommunen sitt sak- og arkivsystem. Uttalar som inneheld sjikane og personangrep vert sletta.
Høringsuttalelse fra Måsøval AS
Tone Småge MåsøvalNorsk havbruksnæringen har utviklet seg til en stor næring som produserer trygg, sunn og god sjømat og skaper viktige arbeidsplasser og verdier for Norge. Akvakulturnæringen er sammensatt og innovativ, og vi vet ikke i dag hvilke produksjonsformer, anlegg etc som er mulig om noen år. Det er en stadig utvikling av ny teknologi som muliggjør lokalisering i andre områder enn vi ser for oss i dag. I tillegg blir det aktuelt med andre arter en laks og ørret som kan utnytte andre områder av kysten vår. Det er derfor svært vanskelig for en kommune å sette av egnede områder ut ifra kunnskap som finnes i dag.
Vi ber derfor kommunene om å ikke kun avsette små, begrensende områder til akvakultur, men at det er tillat å søke i alle områder, såfremt ikke andre hensyn går foran, som gytefelt, fiskefelt eller vern i forhold til naturmangfold.
Det å åpne opp større områder i arealplanen for akvakultur betyr ikke at det er fritt fram for tiltak etterpå. En akvakultursøknad vil bli vurdert i hvert enkelt, konkrete tilfelle, av en rekke myndigheter som skal gi sin tillatelse.
Dette prinsippet er gjennomført i sjøområdeplanen til Frøya kommune, og gjør det enklere og mer forutsigbart for alle parter, og man unngår dispensasjonssøknader. Den største gevinsten er at man ikke utelukker noe for framtiden. Ved søknad om etablering av lokaliteter for akvakulturvirksomhet, gjelder det også i forkant å ha god dialog mellom ulike parter som fiskere, kommune og akvakulturvirksomhet.
I forbindelse med oppstarten av planarbeidet for ny interkommunal sjøarealplan for Aukra kommune og Hustadvika kommune bør det legges inn verneområder for det marine livet.
Magnus TornesSammen med klimaendringene er tap av natur av de største utfordringene verden har for tiden, og den største trusselen mot naturmangfoldet er tap av levesteder for de forskjellige artene (https://www.fn.no/nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter ). Den blå skogen er viktig for naturmangfoldet, men er under sterkt press (https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/juli/arets-sommerferie-snorkle-blant-norges-mangfoldige-tang-og-tareskog ).
Norge har forpliktet seg gjennom FN’s berekraftsmål (https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/livet-i-havet?lang=nno-NO ) til å verne 10 prosent av kyst- og havområdene innen 2020. Dette er ikke nådd, vi er ikke halvveis en gang. Norge har også skrevet under på avtale om at vi skal ha vernet 30 prosent av havområdene (og land) innen 2030 (https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/kld/nyheter/2021/noreg-trer-inn-i-viktige-alliansar-for-natur/id2845873/ , https://www.gov.uk/government/topical-events/global-ocean-alliance-30by30-initiative/about ). Med den fremdriften som er i dag vil vi ikke være i nærheten av å klare dette.
Nå har Aukra og Hustadvika kommune en gylden mulighet til å verne deler av sjøområdene sine. Dette for å sikre en bærekraftig bruk av havet, slik at de senere generasjoner også skal kunne nyte godt av rikdommene havet gir oss.
Men når marine verneområder opprettes er det viktig at de ikke kun ender som vernet på papiret. De må ha sterkt vern, som sikrer at de oppnår hensikten (https://www.hi.no/en/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-9 ).
Aukra har i dag to naturreservat som ikke er «landfaste» (Orholmen -Grønningen og Saltstein-Kløvningen), hvor formålet er vern av sjøfugl. For enkelt hets skyld kunne disse samme grensene blitt brukt som grenser for marine verneområder. For å få med naturverdiene på dypere vann kunne man eventuelt også trukket grenser også mellom disse, slik at deler av Saltsteinsleia også ble vernet.
For Hustadvika ble det allerede på 90-tallet utarbeidet en konsekvensutredning for vern (Kristoffersen og Domaas, 1995), som kan være et utgangspunkt for videre arbeid for det området.
Ønskjer du at din uttale ikkje skal visas på denne nettsida?
Huk av i boksen «Send skjult uttale» og fyll ut skjemaet under