Frist for merknader: 20. august 2026
Trafikktryggingsplan for Aukra kommune 2026-2029 - Høyring
Offentleg høyring
Utval for teknisk, miljø og næring har i møte 3. juni 2026 i sak PS-9/26, vedtatt å legge forslag til Trafikktryggingsplan for Aukra kommune 2026-2029, ut til høyring.
Høyringsperioden varer frå 8. juni til 20. august 2026.
Merknader til planforslaget
- Merknader til planforslaget skal sendast til kommunen innan 20. august 2026, og vi ber om at de nyttar funksjonen «Send ein uttale til planen»
- Det er òg mogleg å laste opp vedlegg
- Saksdokumenta finn du nedst i denne artikkelen
Saksdokument
- Planforslaget Trafikktrygginsplan for Aukra kommune 2026-2029
- Særutskrift - saksframlegg med vedtak
- Vedlegg 1 - Tiltak i Trafikktryggingsplanen
- Vedlegg 2 - Vegnett i Aukra kommune
- Vedlegg 3 - Gang- og sykkelvegar i Aukra kommune
- Utfordringsdokument utsendt ved oppstart av planarbeidet
- Oppsummering av tilbakemeldingar til utfordringsdokumentet om trafikktrygging

Høyringsperioden er avslutta., Det er difor ikkje lengre muleg å gje uttale på denne planen.
Uttale til saka
Uttalen vert synleg nedanfor. Uttalar som gjeld Aukra kommune sine plansaker vert registrert i kommunen sitt sak- og arkivsystem. Uttalar som inneheld sjikane og personangrep vert sletta.
FAU ved Bergetippen barnehage ønsker med dette å støtte og understreke innspillet fra Grendautvalet for Julsundet (innsendt 5.8.26), og vil spesielt fremheve barnas sikkerhet ved avkjørselen til barnehage og skole i Fangholen.
Marjorie Håseth1. Kryssproblematikk ved avkjørselen (Fangholen)
Dette er et kjent problem som sto uløst allerede i forrige plan (2019–2022). Avkjørselen ligger i en uoversiktlig sving med 70 km/t-sone, og FAU støtter forslaget om å redusere fartsgrensen forbi avkjørselen, slik Grendautvalet har foreslått.
2. Ny, akutt utvikling: bussen slutter å stoppe ved Fanghol
Fra og med 17. august 2026 stopper ikke lenger bussene ved holdeplassen Fanghol i retning Julsundet. Begrunnelsen er at verneombudet for bussjåførene har vurdert stoppet som utrygt og uregulert. Dette bekrefter at situasjonen allerede er så farlig at operatøren har trukket seg ut av eget tiltak. Dette rammer skoleelever som er avhengige av holdeplassen, og FAU mener det gjør etablering av en trygg, regulert busslomme ved Fangholen enda mer akutt.
3. Området samler både barnehage- og skolebarn
Både barnehagebarn og skoleelever ferdes daglig i dette området, til fots og med buss. Dette gjør behovet for trygg kryssing og en regulert busslomme ekstra viktig, siden det er de yngste og mest sårbare trafikantene som er avhengige av at området er godt tilrettelagt.
FAU ber om at kryssutbedring, redusert fartsgrense og etablering av en trygg, regulert busslomme ved Fangholen blir prioritert i handlingsdelen av ny trafikktryggingsplan – med både barnehage- og skolebarna som en del av grunnlaget for prioriteringen.
Mvh
Marjorie Håseth
Leder FAU, Bergetippen barnehage
Høringsuttalelse – Trafikktryggingsplan for Aukra kommune 2026–2029
Benjamin BlomvågnesJeg ønsker med dette å komme med innspill til Trafikktryggingsplan for Aukra kommune 2026–2029. Jeg vil særlig trekke frem trafikksituasjoner der gående, syklende og biltrafikk blir blandet på en måte som kan skape uoversiktlige og utrygge situasjoner.
Et gjennomgående problem flere steder er at arealer som skal fungere for gående, også brukes av biler eller ligger tett opp mot kjøreareal og parkering. Jeg mener derfor at kommunen bør ha et særlig fokus på å skape tydeligere skille mellom gående og kjørende, bedre belysning og mer oversiktlige løsninger.
Aukra Arena
Ved Aukra Arena slutter gangvegen i dag midt på parkerings-/trafikkarealet. Dermed blir gående ledet inn på et område hvor biler kjører og parkerer. Parkeringsplassene ligger på siden, og gående må i praksis benytte arealer hvor det samtidig foregår biltrafikk.
Dette bør vurderes som en helhetlig trafikksikkerhetsutfordring. Når det i tillegg planlegges ny hall i området, mener jeg det er viktig at hele trafikksituasjonen rundt Aukra Arena vurderes på nytt før nye løsninger etableres. Det bør legges til rette for en naturlig og sammenhengende gangforbindelse, med et tydelig skille mellom gående og kjørende.
Sentrum og området ved kulturhuset
Også i sentrum, blant annet ved kulturhuset, oppleves trafikkbildet som uoversiktlig. Biler kjører over arealer som også fungerer som gangareal, blant annet over steinlagte områder. Trange passasjer og skilting som ikke alltid gir en tydelig forståelse av hvor biler og gående skal bevege seg, kan skape usikkerhet.
Jeg mener kommunen bør vurdere om utformingen av området i større grad kan gjøre det åpenbart hvor bilene skal kjøre, og hvor gående skal gå. Trafikksikkerhet bør veie tungt ved utforming av slike sentrumsområder.
Området mellom Bygger'n og Bunnpris
Mellom Bygger'n og Bunnpris er det også et tydelig konfliktpunkt mellom gående og biler. Utgangen fra Bunnpris leder direkte ut mot et område hvor det foregår biltrafikk. Parkeringen er med på å dele opp trafikkbildet, og det kan være vanskelig å forstå hvilke arealer som primært er beregnet for gående og hvilke som er beregnet for biler.
Det bør vurderes om parkeringen kan organiseres på en annen måte, for eksempel slik at parkering i større grad legges mot inngangspartiene og gangarealene, samtidig som gangtrafikken får en tydelig og trygg forbindelse. Det bør også vurderes om kjørearealet mellom butikkene kan organiseres annerledes for å redusere konfliktene mellom gående og kjørende.
Gangfelt ved skolen
Ved gangfeltet i nærheten av skolen oppleves belysningen som utilstrekkelig. Gangfeltet blir svært mørkt, og det kan gjøre det vanskeligere for bilførere å oppdage både gangfeltet og personer som skal krysse veien.
Jeg mener dette bør vurderes spesielt med tanke på belysning av selve gangfeltet og området rundt. Et gangfelt ved en skole bør være svært godt synlig, også på mørke dager og kvelder.
Parkering og rygging
Jeg vil også spille inn en generell problemstilling rundt utformingen av parkeringsplasser. Flere steder er parkeringsplassene vinklet slik at bilen kjører inn på plassen og må rygge ut igjen når den skal kjøre videre. Dette kan gi dårlig oversikt over gående, særlig barn, og skape unødvendige konflikter mellom biler som rygger og personer som beveger seg gjennom parkeringsområdet.
Jeg mener kommunen bør vurdere om parkeringsløsninger i større grad kan utformes slik at man unngår rygging ut i områder med gangtrafikk, eller på annen måte sikrer god sikt og tydelig separasjon mellom gående og kjørende.
Ved barnehagen på Gossen er det for eksempel parkering på motsatt side av gangveg. Barn og voksne må krysse veien for å komme til gangveg mot port og inngang. Her bør all parkering i størst mulig grad legges mot gangveg som et prinsipp, slik at man unngår unødvendig kryssing av kjøreveg i områder med mange myke trafikanter
Avslutning
Jeg håper Trafikktryggingsplanen i større grad kan rette oppmerksomheten mot de mange mindre konfliktpunktene som oppstår når gangarealer, parkeringsplasser og kjørearealer flyter sammen. Hver enkelt situasjon kan kanskje virke liten, men samlet kan de skape et trafikkmiljø som er uoversiktlig og vanskelig å lese – særlig for barn, eldre og andre myke trafikanter.
Jeg ber derfor om at kommunen vurderer disse områdene konkret, og at hele trafikksituasjonen rundt Aukra Arena, barnehagen, sentrum/kulturhuset og området mellom Bygger'n og Bunnpris vurderes samlet. Ved nye byggeprosjekter, som den planlagte hallen ved Aukra Arena, bør trafikksikkerhet og tydelig separasjon mellom gående og kjørende være en del av planleggingen fra starten av.
Målet bør være at det skal være intuitivt og trygt å ferdes som gående og syklist, samtidig som biltrafikken får tydelige og forutsigbare kjørearealer.
Grendautvalet for Julsundet har merka seg meldinga frå Boreal og Fram om at bussane ikkje lenger stoppar på stoppet Fanghol på veg frå byen, altså det sentrale stoppet for skole og barnehage. Grunngjevinga er den uoversiktlige og farlege trafikksituasjonen. Dette berre understrekar den uhaldbare situasjonen i dette området som vi har teke med i vår tidlegare uttale.
Ståle SkårnKopi frå Rb-nett 12.08.26
Frå måndag 17. august stoppar ikkje bussane lenger ved Fanghol i retning Julsundet, skriver Fram i ei pressemelding.
«Haldeplassen på den andre sida av vegen er ope som før. Skoleturane som køyrer via skolen, blir ikkje påverka av endringa.»
«Boreal har varsla FRAM om at bussane ikkje kan stoppe der vidare etter ei vurdering frå verneombodet for bussjåførane.», meldes det.
Bussane har over tid stoppa på eit areal som opphavleg var ei innkøyring. Området er ikkje regulert, skilta eller opparbeidd som haldeplass, men er registrert som Fanghol i FRAM-appen og reiseplanleggaren.
Området blir ikkje brøyta om vinteren fordi delar av arealet ikkje er tilstrekkeleg asfaltert. Når det kjem snø, får ikkje bussen køyrt langt nok ut av vegbana. Det kan føre til farlege situasjonar på vegen, der fartsgrensa er 70 kilometer i timen, begrunnes det.
Grendautvalet for Julsundet
Merknader til høyring Trafikktryggingsplan for Aukra kommune 2026 – 2029
Grendautvalet for JulsundetDet er positivt at det blir sett fokus på trafikktrygging i kommunen. Grendautvalet for Julsundet har gått gjennom og drøfta høyringsdokumentet i møte 5.8.26.
Vi har lese dei grundige uttalane som Trygg Trafikk og Aukra Venstre har sendt inn og sluttar oss til innhaldet i dei.
Vidare vil vi peike på følgjande punkt:
• Haldningsskapande arbeid: Det blir vist til mål i læreplanane for arbeid med trafikkopplæring i barnehage og skole. Som Trygg Trafikk påpeikar, kan vi lokalt legge større trykk på og styrke dette haldningsskapande arbeidet meir enn det dei sentrale læreplanane seier. Som døme på dette behovet kan vi nemne utfordringar med elsparkesyklar. Det blir observert ungdommar i bygda med svært høg fart – og følgjeleg stor risiko for alvorlege ulykker og skade – både for den som står på sparkesykkelen og andre trafikantar. Det er behov for fokus på dette området gjennom haldningsskapande arbeid overfor foreldre, barn og ungdommar. Her må ein lokalt involvere både politi, Trygg Trafikk og kommunen.
• Fysiske tiltak:
o Det er 70 km/t gjennom heile bygda og 80 km/t ned «Holmevegen» til ferjekaia. Vi meiner at vi må ta opp igjen kampen for å få sett ned farta gjennom bygda til 60 km/t og 50 km/t gjennom avkøyringsområdet til barnehage og skole i Fangholen. Vi veit at dette er avvist tidlegare. Men vi kan vise til at det er gjort andre stader. I Hareid kommune går vegen frå ferjekaia og retning Ulstein kommune gjennom eit område med gang- og sykkelveg heile vegen, akkurat slik det er i Julsundet. Det er også samanliknbart med at det er trafikk til og frå ferje. Trafikken er nok større, men talet på avkøyringar frå hovudvegen er ikkje ulikt det vi har. Her blei fartsgrensa nyleg sett ned til 60 km/t heilt forbi siste huset på strekninga, og det blei lagt inn ei sone forbi Bigset skule med 50 km/t. Dette bør vere ein mal for trafikken gjennom Julsundet også.
o Avkøyringa til barnehage og skole i Fangholen er eit kritisk punkt. Det er 70 km/t og ligg i ein slak og uoversiktleg sving som gjer det uoversiktleg. Her må noko gjerast. Det er mange kritiske situasjonar og dårleg trafikkflyt i dei mest trafikkerte periodane av døgnet.
o Busstoppet i Fangholen retning byen. Her må elevar og andre krysse fylkesvegen i ei 70-sone i ein svak sving, jfr førre punkt. Altså eit kritisk punkt som bør inn i planen. Dei to punkta må sjølvsagt sjåast i ein samanheng, men nedsett fartgrense til 50 km/t opnar for trygg kryssing med eit fotgjengarfelt.
o Avkøyringslommer f-veg 662 – «Holmevegen». Det er to kritiske punkt på denne strekninga, avkøyring til butikkområdet og til Breiløkvegen. Utfordringane her er grundig gjort greie for i Aukra Venstre sin uttale. Vi vil peike på at det er positivt at dette området er tatt med i reguleringsplanen for Sambrukshus i Julsundet. Vi går ut frå at det bla er gjort ut frå eit trafikktryggingsperspektiv.
o Sykkelveg Eidskrem – Mordal. Dette behovet har vi i Grendautvalet tatt opp ved fleire høve, og Aukra Venstre har også her ei grundig utgreiing. Vi sluttar oss til det dei skriv og det behovet vi ser for ei trygg trafikkløysing for både lokale syklistar og sykkelturistar. I sommar er det observert svært mange sykkelturistar. Og vi er mange lokale som ønsker å sykle for eksempel med familie til Julneset. Slik det er no, er det risikosport.
Vi er klar over at dei fysiske tiltak vi nemner ikkje er på kommunale vegar, og at den eine strekninga ligg i Molde kommune. Men det er kritiske trafikkpunkt og strekningar som ligg i Julsundet og berører innbyggarane i Aukra direkte. Derfor meiner vi at kommunen må prioritere å jobbe aktivt overfor og samarbeide med vegmyndigheitene og Molde kommune om desse trafikktryggingstiltaka.
Vi har ikkje føresetnader for å vurdere rekkefølga/prioriteringa av dei tiltaka som er skisserte i planen, men vi ber om at det blir gjort ei ny vurdering der dei punkta vi tek opp både kjem inn i planen og at ein går gjennom prioriteringa ein gong til.
Helsing Grendautvalet for Julsundet
Innspill til Trafikktryggingsplan for Aukra kommune 2026-2029
Roger ØienForslag om etablering av gang- og sykkelveg langs Nyhamnvegen mellom Hogsneskrysset og Nyhamna Camp
Jeg ønsker å spille inn behovet for etablering av gang- og sykkelveg langs Nyhamnvegen på strekningen fra krysset Nerbøvegen/Nyhamnvegen (avkjøringen til Eikrem og Hogsneset) og fram til Nyhamna Camp. Strekningen er om lag 750 meter lang og har i dag fartsgrense 80 km/t.
Denne strekningen utgjør i dag en manglende lenke i gang- og sykkelvegnettet. Ved å etablere en separat løsning for gående og syklende vil det bli sammenhengende gang- og sykkelveg fra Aukra fergekai og helt fram til Nyhamna-området.
Nyhamna er en av de største arbeidsplassene i Aukra kommune og har betydelig persontrafikk gjennom året. Bemanningen varierer med aktivitetsnivået, og under større revisjonsstanser hvert fjerde år kan flere hundre ekstra arbeidstakere oppholde seg i området. I disse periodene øker også ferdselen langs Nyhamnvegen betydelig.
Mange av dem som bor på Nyhamna Camp benytter området til gåturer, jogging og annen fysisk aktivitet i fritiden. Siden det ikke finnes gang- og sykkelveg på den aktuelle strekningen, må fotgjengere i dag ferdes langs eller i vegbanen. Dette skaper uheldige og potensielt farlige situasjoner på en veg med høy fartsgrense, særlig i perioder med mørke, nedbør og redusert sikt.
Etablering av gang- og sykkelveg vil:
- bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter
- redusere risikoen for alvorlige ulykker på en veg med 80 km/t fartsgrense
- knytte Nyhamna-området til eksisterende gang- og sykkelvegnett
- legge til rette for fysisk aktivitet og god folkehelse
- vise at Aukra kommune også tar sitt HMS ansvar ovenfor arbeiderne på Nyhamna
- styrke Aukra Kommune sin rolle som vertskommune for en av regionens viktigste industriarbeidsplasser
- gi stor samfunnsnytte ved å fullføre en relativt kort manglende strekning på om lag 750 meter
På denne bakgrunn ber jeg om at etablering av gang- og sykkelveg langs Nyhamnvegen mellom Hogsneskrysset og Nyhamna Camp tas inn som et prioritert tiltak i Trafikktryggingsplan for Aukra kommune 2026-2029.
Med vennlig hilsen
Roger Øien
Veikryss fra Skogvegen ved kirken til hovedvei er en flaske hals. Krysset smalner inn før man skal kjøre inn på hoved vei.Noe som skaper dårlig trafikk flyt Og uoversiktlige situasjoner i trafikken.Det er til tider stor trafikk til og fra ferge.Og kirke.Idrettshall, tursti og boligfelt.
Rpar JohansenHøringsuttalelse – Trafikktryggingsplan Aukra kommune 2026–2029
Fint om vedlagt dokument kommer inn i høringen for trafikktryggingsplan
Mvh.
O. M. Oterhals
Forslag til trygging av skolevegen for barna ved Stongnesvegen og Smågesjøen
Vi foreslår å flytte 80-sone fra krysset ved Smågetoppen og Småge fergekai, til etter innkjørselen til Kjell Ilestad og Alf Idar Småge. Ca 500meter
Barna fra Smågesjøen og Stongnesvegen, totalt fem stk, har sin skolevei langs denne trafikkerte veien. De må gå denne strekningen, da skolebussen ikke kjører til Stongneset, og nærmeste busstopp er på Smågetoppen. Vi er ikke inkludert i planene for gangvei.
Ferga legger til kai ved Småge ca. kl. 13.30. Dette sammenfaller med tidspunktet for når skolebussen er på Småge, noe som skaper mye trafikk, spesielt for de som ønsker å rekke Aukra-Hollingsholm.
Fartsgrensen bør gå kontinuerlig fra Smågekrysset til etter innkjørselen til Kjell og Alf Idar. Det ville være mer naturlig å plassere fartsgrensen her, ettersom det ikke er flere faste boliger lenger. Dette er et kostnadseffektivt forslag som vil ha en betydelig innvirkning på trafikksikkerheten
Høringsforslag til Trafikktryggingsplan for Aukra kommune 2026-2029
Trygg TrafikkInnledning:
Trygg Trafikk støtter hovedmålene i planen og mener at de foreslåtte tiltakene vil bidra til økt trafikksikkerhet i Aukra kommune.
Innspillene her er ment som konstruktive forslag for å styrke planen ytterligere. Planen er grundig og dekker både forebyggende, holdningsskapende og fysiske tiltak, men har noen forslag til forbedringer og presiseringer.
Innspill til den foreslåtte trafikktryggingsplanen for Aukra kommune for perioden 2026-2029.
1. Styrking av holdningsskapende arbeid
· Det er positivt at planen har fokus på holdningsskapende tiltak. Foreslår at kommunen intensiverer samarbeidet med skoler, barnehager og foreldre for å sikre at barn og unge får systematisk trafikkopplæring, og at det gjennomføres flere kampanjer for bruk av refleks, hjelm og lys.
2. Reduksjon av biltrafikk til skoler og barnehager
· Det er bekymringsfullt at mange foreldre kjører barn til skole og barnehage til tross for godt utbygde gang- og sykkelveier. Foreslår at kommunen setter i gang tiltak for å motivere flere til å gå eller sykle, for eksempel gjennom belønningsordninger eller lokale konkurranser.
3. Tiltak mot høy fart og ruskjøring
· Planen bør inneholde konkrete tiltak for å redusere fart på el-sparkesykler og sikre at fartsgrensene overholdes, særlig i nærheten av skoler og barnehager. Det bør også være økt fokus på forebygging av ruskjøring gjennom informasjon og kontroll.
4. Bedre sikring ved av- og påstigning på buss
· Det er viktig å prioritere tiltak som gjør av- og påstigning til buss tryggere, spesielt på Gossen og i Julsundet. Støtter forslaget om kollektivpunkt ved Julsundet torg og planlegging av busslomme ved Solbakken.
5. Universell utforming og hensyn til eldre og personer med funksjonsnedsettelse.
Det foreslåes at kommunen sikrer universell utforming av gangfelt og veier, slik at eldre og personer med funksjonsnedsettelse kan ferdes trygt. Dette bør være et prioritert område i planperioden.
6. Evaluering og oppfølging.
Det er viktig at tiltakene evalueres årlig og at status rapporteres til Trafikktryggingsutvalet. Det foreslår at det også gjennomføres brukerundersøkelser blant innbyggere for å kartlegge opplevd trygghet og behov for nye tiltak.
Avslutning: Planen er helhetlig og dekker både forebyggende, holdningsskapende og fysiske tiltak for å øke trafikksikkerheten i Aukra kommune. Den bygger på nasjonale mål og lokale behov, og har tydelige prioriteringer for perioden 2026-2029.
Oppfølging og evaluering er sentralt for å sikre at tiltakene gir ønsket effekt.
Vet at det flere ganger har blitt meldt fra til kommunen om at krysset inn til byggefelt i Berglia har dårlig sikt og dermed er sjansen stor for at ulykker kan skje. Det ferdes endel barn her og det er mye trafikk. Fint om det kan tas med i tiltaksplan at det blir gjort tiltak i dette krysset også.
Linda Eckhoff KristiansenØnskjer du at din uttale ikkje skal visas på denne nettsida?
Huk av i boksen «Send skjult uttale» og fyll ut skjemaet under